Krigen i Afghanistan er i dag ei av dei største utanriks- og tryggingspolitiske utfordringane for Norge og dei internasjonale institusjonane som er viktigast for Norge. Det internasjonale samfunnet har vore tungt engasjert i Afghanistan i meir enn sju år. Visse framsteg har blitt gjort, men landet er framleis prega av krig, sterk politisk splid på mange nivå og ekstrem fattigdom. Taliban står stadig sterkt i Afghanistan, trass i harde kampar mot NATO sidan 2006. Taliban og andre regjeringsfiendtlege grupper har styrka sine posisjonar i Pakistan monaleg dei siste åra.
Afghanistan er eit særs fragmentert og komplekst samfunn. Afghanske styresmakter og det internasjonale samfunnet forsøker på ein og same gong å bygge opp og konsolidere politiske strukturar, demokratiske prosessar og statens instrument (bl.a. hær og politi) og samtidig føre krig mot Taliban. Det skaper valdsame brytningar mellom ulike folkegrupper, mellom tradisjon og modernisme og mellom sentrum og periferi. Programmets første hovudfokus vil vere å forstå dynamikken i desse prosessane.
Konfliktlinjene i Afghanistan er sterkt knytte opp mot den regionale maktbalansen og den politiske utviklinga i nabolanda. Ikkje minst er det ein nær samanheng mellom konfliktane i Afghanistan og den urovekkande utviklinga i Pakistan. Programmet vil legge spesiell vekt på Pakistans mange interne utfordringar. Afghanistan har i periodar vore sett på som ein buffer mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet kan òg, og særleg med tanke på energitransport, sjåast som ei potensiell bru mellom ulike regionar. Då vil eit regionalt perspektiv også måtte omfatte Iran, Russland, landa i Sentral-Asia, Kina og India. Denne regionale dynamikken er det andre hovudfokuset for forskingsprogrammet.
Etter mange år med krav om betre samarbeid og koordinering mellom dei mange statane og internasjonale organisasjonane som er aktive i landet, framstår det internasjonale nærveret framleis som fragmentert. Det er til dels store politiske og faglege motsetningar mellom desse aktørane. Kvar einskild aktør er også prega av interne politiske diskusjonar som legg føringar på deira interesser og aktivitetar i Afghanistan. Relasjonane og styrkeforholdet mellom desse aktørane er det tredje hovudfokuset for forskingsprogrammet.
Norge er ein liten, men ikkje ubetydeleg, aktør i Afghanistan. Norge har sterke nasjonale interesser knytte til institusjonar som FN, NATO og EU og til forholdet til statar som USA, Storbritannia og Tyskland. Balansen mellom desse aktørane og mellom omsynet til dei og til kva som faktisk bør utrettast i Afghanistan, er ikkje uproblematisk. Også Norge må ta omsyn til interesser, verdiar og indre spenningar når norsk Afghanistan-politikk skal utformast. Og også for Norge er det problematisk å avpasse ulike instrument til kvarandre og koordinere desse. Utforminga av norsk politikk og strategi i Afghanistan er det fjerde hovudfokuset for programmet.
Forskingsprogrammet tar følgeleg sikte på å forstå dynamikken mellom det konfliktprega afghanske samfunnet og eit fragmentert internasjonalt samfunn i ein kompleks regional kontekst. Å forstå Norges rolle i denne situasjonen vil vere eit prioritert mål.
Teoretisk vil programmet vere opptatt av dynamikken i regionale konfliktkompleks, av eksternt driven statsbygging med vekt på forholdet mellom, og sekvensering av, militære og sivile verkemiddel, av utviklinga av militære doktrinar og utvikling av teori og praksis innanfor tryggingsektorreform (SSR) og avvæpning, demobilisering og reintegrering (DDR). Alle desse er felt der NUPI allereie har opparbeidd brei kompetanse.
Afghanistan og Pakistan-programmet har deltakarar frå fleire av NUPIs avdelingar. Det er eit anvendt forskingsprogram som tar sikte på å gi tilrådingar til norske styresmakter og å ta aktivt del i den internasjonale diskursen på feltet.
Programmet blei oppretta i august 2008. Det består av ei rekke delprosjekt finansiert av Forsvarsdepartementet, Norges forskingsråd, Politidirektoratet og Utanriksdepartementet. Programmet har i 2009 ei kjernegruppe på sju forskarar og rådgivarar. I tillegg vil andre ekspertar, både frå NUPI og andre institusjonar, delta i ulike delprosjekt. Førebels er prosjektet meint å løpe ut 2011.
UN-NATO Relations
Det norske forsvaret i Afghanistan: erfaringshåndtering, doktrineutvikling og strategisk effekt
Hovedfokus for prosjektet er å studere samanhengar mellom erfaringar, operativ aktivitet og strategiske mål ved innsatsen i Afghanistan. Les meir
AfPak - NOREF Policy Briefs
Five policy briefs from NUPI’s Afghanistan and Pakistan Programme to inform Norwegian and international policy makers on the challenges ahead in Afghanistan, Pakistan and the region as a whole. Les meir
From Coherent Policy to Coordinated Practice. Are We Delivering Coherently in Afghanistan?
Prosjektet bringer internasjonale og nasjonale aktører i Afghanistan, beslutningstakere og andre sentrale premissleverandører, sammen for å diskutere utviklingen i Afghanistan. Les meir
Integration and Coordination: Critical Success Factors for Military Operations in the Future, with Special Reference to Lessons Learned from the Norwegian Experience in Afghanistan.
Prosjektet skal studere utfordringer knyttet til integrasjon og koordinering i Afghanistan. Les meir
- de Carvalho, Benjamin , Cedric H. de Coning, Mikkel Frøsig Pedersen, Audun Solli
(2011). Training in vain? Bottlenecks in Deploying Civilians for UN Peacekeeping,
i International Peacekeeping, vol. 18, no 4
.Routledge.s. 425-438.Artikkelen tar for seg vanskelighetene i arbeidet med rekruttering og utsending av trent personell, spesielt sivilt personell. Flere får trening nå enn tidligere, men det gjenspeiles ikke i høyere utsendelsesrate. Enkeltfaktorer og strukturelle hindringer er blant årsakene til dette. [url] - Ulriksen, Ståle
(2010). Webs of War: Managing Regional Conflict Formations in West Africa and Central Africa,
in Harpviken, Kristian Berg [ed.], Troubled Regions and Failing States: The Clustering and Contagion of Armed Conflict, Comparative Social Research, Volume 27
.Bingley, Emerald.s. 355-380.This article argues that many armed, non-state groups in West Africa and Central Africa should be seen as regional actors, and thus that conventional two-level analysis does not catch the complexity of conflict in those regions. [url] - de Coning, Cedric H., Mikkel Frøsig Pedersen, Walter Lotze (2010). Summary Report. Norwegian Standby Roster for Civilian Observers (NOROBS). Oslo, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. 11 sider. NUPI-rapport. The report explores recent developments within international peacekeeping, peacemaking and peacebuilding operations with regard to use of civilian roster capacities, and compares recent developments in the Nordic region.
- de Coning, Cedric H., Mikkel Frøsig Pedersen, Walter Lotze (2010). Scoping Study. Norwegian Standby Roster for Civilian Observers (NOROBS). Oslo, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. 73 sider. NUPI-rapport. The report explores recent developments within international peacekeeping, peacemaking and peacebuilding operations with regard to use of civilian roster capacities, and compares recent developments in the Nordic region.
- de Coning, Cedric H., Niels Nagelhus Schia, Ståle Ulriksen, Helge Lurås (2009). Norway's Whole-of-Government Approach and its Engagement with Afghanistan. Oslo, NUPI. 52 sider. Security in Practice no. 8. This Report conclude that Norway lacks a comprehensive strategy for engaging in fragile states in general, as well as a whole-of-government strategy for any particular country, including Afghanistan.
- Solli, Audun , Cedric H. de Coning, Benjamin de Carvalho, Mikkel Frøsig Pedersen (2009). Bottlenecks to Deployment? The Challenges of Deploying Civilian Personnel to Peace operations. Oslo, NUPI. 36 sider. NUPI Report. The present report addresses the role of training programmes with respect to the deployment of personnel in peace operations.
- Stamnes, Eli , Jon Harald Sande Lie, Kristin M Haugevik, Ståle Ulriksen, Nicholas J. Wheeler, Dorota Gierycz , Turid Lægreid (2009). The Principle and Practice of R2P: Whose Responsibility, What Kind of Action?. Oslo, NUPI. 17 sider. Sammendrag av prosjektrapport.
- Ulriksen, Ståle
(2009). Europas militære engasjement i Afrika,
i Rieker, Pernille og Walter Emanuel Carlsnæs [red.] Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk. Aktører, instrumenter og operasjoner
. Oslo, Universitetsforlaget.s. 193-206.Kapittelet ser på det europeiske militære engasjementet i Afrika etter den kalde krigens slutt. [url] - Ulriksen, Ståle
(2009). Europeisk militærmakt,
i Rieker, Pernille og Walter Emanuel Carlsnæs [red.] Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk. Aktører, instrumenter og operasjoner
. Oslo, Universitetsforlaget.s. 81-94.Kapittelet drøfter europeisk militær integrasjon og samarbeid. [url] - Ulriksen, Ståle (2008). Power to Protect? The Evolution of Military Structures and Doctrine in Relation to the Responsibility to Prevent and Protect. Oslo, NUPI. 32 sider. Responsibility to Protect no. 7 . This report investigates military thinking and force structures in relation to the requirements of the Responsibility to Protect (R2P).
