Bildet viser jagerfly i Øst-Kinahavet. Edward Guttierrez III/Naval Surface Warriors/Creative Commons/CC BY-SA 2.0

ANSPENT: Første halvdel av 2016 har vært preget av en økning i diplomatiske disputter og til tider konflikter om maritim sikkerhet i Øst-Asia, særlig i Øst- og Sørkinahavene.

Et hav av trøbbel

Publisert: 3. aug. 2016

Sikkerhetssituasjonen i Sør-Kinahavet blir stadig mer kompleks og potensielt mer farlig, skriver NUPI-forsker Marc Lanteigne i Klassekampen-kronikk.

Det går mot en vanskelig sommer i Sør-Kinahavet, ettersom sikkerhetssituasjonen i regionen blir stadig mer kompleks og potensielt mer farlig. Havet er en avgjørende transittkorridor for asiatisk skipsfart, en stor kilde til fisk og sjømat, og et potensielt lager for store mengder fossilt brennstoff. Det har vært kilde til suverenitetskonflikt i flere tiår, men særlig de siste årene har situasjonen tilspisset seg.

Kinesiske myndigheter hevder at brorparten av Sør-Kinahavet har tilhørt Kina i flere århundrer. De har illustrert dette med en «ni-stiplet linje» som avgrenser havet på offisielle kinesiske kart.

Enkelte av Kinas naboer, særlig Filippinene og Vietnam, anerkjenner ikke dette kravet. Dermed har det vært et økende antall hendelser på sjøen der disse tre landene har vært involvert. Situasjonen tilspisses ytterligere av at de tre landene, i tillegg til Brunei, Malaysia og Taiwan, gjør krav på de samme små øy- og revsamlingene i Sør-Kinahavet.

Siden tidlig i 2015 har Kina jobbet med å bygge opp enkelte av revene i Sør-Kinahavet slik at de blir til små holmer, for dermed å styrke det kinesiske suverenitetskravet. De andre involverte statene har kritisert denne praksisen.

Også USA er kritiske, og den siste tida har de utført overflyginger og «navigasjonsfrihetsoperasjoner» i regi av den amerikanske marinen, i de omstridte områdene.

Selv om det har skjedd alvorlige hendelser som har involvert Kina og Vietnam, som i 2014, da Kina midlertidig plasserte en flytende oljerigg i et område som også Hanoi gjør krav på, er det likevel konflikten mellom Kina og Filippinene som har blitt områdets potensielt farligste situasjon.

I april 2012 ble kinesiske og filippinske fartøy stående låst mot hverandre i området rundt triangelformede Panatagrevene, som begge landene gjør krav på. Dette førte til at Kina tok kontroll over området, til protester fra Manila.

Revet, som i Kina er kjent som Huangyan-øya, ligger rundt 220 kilometer fra Filippinene. Den er ubebodd, og mesteparten av øya ligger under vann. Beijing klassifiserer øya som en del av den større øygruppen Zhongsha Qundao (Macclesfield Bank på engelsk). Denne øygruppa ligger i den nordlige delen av Sør-Kinahavet, og har vært en del av Kina siden Yuan-dynastiet på 1200- og 1300-tallet.

I kjølvannet av hendelsen i april 2012 tok filippinske myndigheter i januar 2013 konflikten til Den faste voldgiftsdomstolen i Haag, i et ønske om å avgjøre områdenes suverenitet i tråd med FNs havrettskonvensjon. Dette ble fordømt av Beijing, som hevdet at Filippinene ikke hadde noen rett til å føre konflikten for en internasjonal mekler. Kina nektet derfor å delta i rettergangen.

I oktober 2015 avga domstolen en forhåndserklæring der det ble slått fast at den hadde rett til å avgi dom i deler av materiale Filippinene hadde sendt inn. Den endelige kjennelsen blir avgitt 12. juli, og det antas at Manila i hvert fall vil gå delvis seirende ut.

Kina har imidlertid erklært at de nekter å anerkjenne dommen, og mener hele rettsprosessen bare er et filippinsk forsøk på å få oppmerksomhet. Bilaterale forhandlinger er løsningen, hevder Kina.

USA, som har vært underlagt en gjensidig forsvarsavtale med Filippinene siden 1951, har vært kritiske til Kinas framferd i Sør-Kinahavet. Ifølge USA var et amerikansk overvåkingsfly og to kinesiske jagerfly nær ved å treffe hverandre denne uken. Washington er også bekymret for at Kina vil forsøke å bygge opp Panatagrevene slik de har gjort med andre rev: For eksempel Fiery Cross-revet der Kina har bygget en rullebane og annen infrastruktur.

Ifølge USA er det også fare for at Beijing kommer til å erklære kontroll over luftrommet i Sør-Kinahavet, slik som Beijing gjorde over Østkina-havet sent i 2013.

Japan, som har sine egne maritime tvister med Kina, har også involvert seg i konflikten: I mars i år undertegnet en forsvarsavtale med Manila. Japan er tydelig bekymret for konflikter i den viktige sjøfartkorriodoren.

Ved Shangri-La-dialogen for regional sikkerhet, som nylig ble avholdt i Singapore, forsvarte den kinesiske admiralen Sun Jianguo landets posisjon i Sør-Kinahavet. Han la til: «Vi lager ikke trøbbel, men vi er heller ikke redde for trøbbel.»

Som for å understreke dette annonserte Beijing denne uken at de i forkant av domfellelsen i Haag ville avholde militærøvelser i Sør-Kinahavet.

I påvente av dommen har Filippinenes nylig innsatte president Rodrigo Duterte antydet at han er åpen for direkte forhandlinger med Beijing om Sør-Kinahavet, muligens i bytte med økonomiske innrømmelser. Men med den forestående domfellelsen, og USA og Kina stående på hver sin side av konflikten, virker det lite trolig at konflikten vil avkjøles i løpet av sommeren.

Oversatt av Torgeir Holljen Thon.

Denne kronikken sto først på trykk i Klassekampen 6. juli 2016.

Prosjekter