Bildet viser en Eu-logo som mangler en stjerne

I DET BLÅ? Fortsatt er det flere økonomiske og administrative argumenter som peker i retning britisk EØS-løsning, skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup.

Britisk EØS-spor ikke dødt

Publisert: 20. sep. 2016

Det er for tidlig å avskrive EØS-løsning for Storbritannia. Det kan i så fall bli krevende for Norge, skriver direktør Ulf Sverdrup i DN-kronikk.

Brexit kom uventet på mange, og det kom også helt uforberedt på de fleste, spesielt på britene.

Usikkerheten er derfor fortsatt stor, og slik vil det trolig forbli i lang tid. «Department for Exiting the European Union» er under oppbygging.

I regjeringen, i tenketanker og politiske kretser går diskusjonene intenst om hvordan man best kan sikre britiske interesser og hva som vil være en egnet tilknytningsform.

Skal respektere folket

Fra britisk side fastholdes det at «brexit means brexit», men det er foreløpig en intetsigende frase. Noen samlet plan foreligger ikke, men det er kommet noen drypp.

Den britiske regjeringen har vært tydelig på at den skal respektere folkets flertall og at den skal gå ut av EU. Spekulasjoner om en ny avstemming er også avvist.

Enn så lenge har britene også avvist både EØS og en sveitsisk modell. I stedet ønsker de å sikte seg inn på en løsning som er særegen for dem.

Utelukket EØS?

Fordi mange tolker folkeavstemningen som et nei til fri bevegelse av personer, ansees det også politisk uaktuelt å gå inn på løsninger som omfatter nettopp fri bevegelse av personer.

Sånn sett kan det synes som om EØS foreløpig er utelukket.

Det er likevel flere hensyn som gjør at EØS-sporet ikke endelig kan avskrives, i alle fall ikke som en mulig overgangsordning.

Torsdag 15. september var direktør Ulf Svedrup invitert til House of Lords for en høring om EØS og Brexit. Høringen kan du se her:

Tett på EU

Demokrati og politisk styring er ikke ensbetydende med flertallets diktat. Ofte handler politikk om å inngå kompromisser og balansere ulike politiske interesser og hensyn. Folkeavstemningen ga et klart nei til fortsatt EU medlemskap, men den ga ikke noe klart mandat til en bestemt retning videre. Regjeringen i Storbritannia vil trolig begrenses av et flertall i Parlamentet som ønsker et fortsatt tett samarbeid med EU.

Regionene Skottland, Nord Irland og London, der det var et flertall for å bli værende i EU, har også politisk makt og legitime rettigheter, og de ønsker å bli hørt.

EØS kan derfor ikke utelukkes som et mulig politisk kompromiss, slik EØS jo har fungert her hjemme. Utsagnet om at «nei-siden vant folkeavstemningen, men tapte alle dager siden», er en treffende beskrivelse på situasjonen i Norge.

Fri bevegelse eller ei?

En viss økonomisk logikk trekker i retning av EØS.

Store deler av næringslivet ønsker fortsatt deltagelse i det indre markedet, ikke bare adgang. Det er derfor ikke tilfeldig at både Financial Times og The Economist var tidlig ute med å anbefale EØS for Storbritannia.

Det er også etterhvert åpenbart at det å stoppe fri bevegelse av personer i realiteten handler om å si nei til fri bevegelse av tjenester. For en tjenesteøkonomi som den britiske vil det kunne være krevende.

Må avklares raskt

Langvarig usikkerhet om fremtidig tilknytningsform vil ha en pris, og det vil kunne forhindre eller utsette beslutninger om investeringer og fremtidig lokalisering. Behovet for snarlig avklaring er derfor stort.

EØS vil trolig kunne komme relativt raskt på plass, og det vil gi en viss økonomisk forutsigbarhet.

Å kjøpe seg tid

En administrativ og juridisk logikk trekker også i retning av EØS.

Uansett hvordan man snur og vender på brexit, støter man på en rekke konstitusjonelle, prinsipielle, juridiske og praktisk-administrative problemer. EUs regelverk er også så stort og inngripende at man knapt vet hvor man skal starte.

Vi kan regne med at forhandlingene vil måtte foregå i sekvenser og at man gradvis går inn i ulike saksfelt. I et slikt perspektiv kan det fremstå som attraktivt å først melde seg ut av EU, men forbli i EØS - der Storbritannia allerede er medlem - for i det minste å kunne få en viss stabilitet og samtidig kjøpe tid og pusterom.

Må forhandle

Britene kan ikke selv bestemme vilkårene for sin uttredelse.

Britene vil måtte forhandle med EU og EUs medlemsland om vilkårene. Sett fra EU er EØS en svært attraktiv modell, fordi den sikrer dynamisk utvikling og garanterer rettslig homogenitet og forutsigbarhet.

EØS-modellen står også hylleklar og vil raskt kunne redusere usikkerheten rundt EU. Brexit-forhandlingene vil dermed kunne bli kortvarige og kreve relativt lite politisk kraft og energi.

Krevende for Norge

Britene vil også trolig kunne gå fra EU til Efta siden, uten at de møter en form for politisk utpressing fra de andre EU landene.

For Norge vil en eventuell EØS-løsning for britene være svært krevende, spesielt om EØS blir et stadium i retning av fremtidig desintegrasjon, fremfor videre integrasjon.

Denne kronikken sto først på trykk i Dagens Næringsliv 14. september 2016.

Prosjekter